Hun ringte meg etter 15 år … og forandret alt.

var det siste kapittelet i livet mitt, kunne jeg prøve å skrive det annerledes.

Da jeg gikk inn på sykehusrommet og så henne, kjente jeg henne knapt igjen. Det samme voldsomme blikket hun hadde da hun hadde forsvart lillebroren sin – men nå blandet med utmattelse. En dyp, sprø utmattelse.

Hun så opp, stålsatte seg et øyeblikk, reiste seg så og falt i armene mine.

Vi snakket ikke mye i starten. Vi holdt bare hverandres hender.

Elija sov i sengen – blek, med mørke ringer under øynene, med kabler og skjermer festet