meg en advokat.»
Helens stemme var nesten flat. «Du har rett. Men din mors testamente ble skrevet av en av de beste dødsboadvokatene i Oklahoma. Det er vanntett. Du kommer til å bruke mye penger og få samme resultat.»
Marcus stirret på meg. «Du mener ikke å godta dette.»
Jeg så på konvolutten i hendene mine. Jennys håndskrift. Hennes skjeve, umiskjennelige håndskrift.
«Din mor ville at jeg skulle få gården,» sa jeg.
Helen ga meg en rusten nøkkel – gammeldags, tung, den typen som tilhører en helt annen tid.
«Dette åpner