om at han ikke ville være i live for å forklare det.
Synet mitt ble uklart.
Harold kremtet. «Les det et sted der det er stille,» sa han. «Han ønsket ikke … et publikum.»
Jeg klarte ikke å snakke. Jeg bare nikket, for hvis jeg åpnet munnen, kunne jeg ha brutt sammen der og da, ved siden av furutrærne.
Jeg gikk bort til en benk i den andre enden av kirkegården, der grusstien svingte seg bak en rekke gamle gravsteiner. Jeg satte meg ned, som om kroppen plutselig var blitt for