noe hadde endret seg.
«Jeg er redd,» innrømmet hun lavt. «Men jeg vil at du skal være trygg. Det vil vi alle. Kanskje er det på tide å tenke på hva som kommer nå.»
Bekymringen hennes var tydelig, men det var også smerten i stemmen. Jeg innså at dette var mer enn bare en samtale – det var et veiskille.
Les videre på neste side
Refleksjon og beslutning
Senere den kvelden satt jeg alene og gikk gjennom dagen i tankene. Ulykken, datterens ord, frykten jeg så i øynene til barna – det