være helt alene i omgivelser som for bare et øyeblikk siden virket trygge. Rommet begynner å føles for lite. Det er ingen å be om hjelp, ingen hånd å holde i for trøst i dette kritiske øyeblikket. Pusten blir overfladisk og tung, mens hjertet kjemper for å opprettholde en rytme som ikke lenger føles som sin egen.
Hvert sekund som går, bringer med seg et spørsmål som veier tyngre enn en steinblokk. Hva
er det igjen å gjøre når verden rundt deg krymper til noen få kvadratmeter? Instinktet sier at