Jenny ville ha meg der så gjerne.
Kona mi hadde alltid en grunn til de tingene hun gjorde.
Hun var den typen kvinne som kunne gå inn i et rom fullt av menn i dyre dresser og gå ut med leiekontrakten, tillatelsene og den beste kaffen på bordet. Jenny bygde et liv slik noen bygger stålbroer: rene linjer, ingen bortkastet bevegelse, hver del bar vekt.
Jeg var historielærer.
Jeg likte krittstøv, røde blyanter, gule notatbøker og semesterets jevne rytme. Jenny likte kart, kontrakter, hjelmer og vidstrakte landskap. I førti år