En fars stillhet …

i deg.

– Pappa

Brevet gled ut av fingrene mine.

Jeg satt der lenge og stirret på nøkkelen som var teipet fast til lagerkortet, som om det var et kart til en begravd verden.

Vinden beveget seg gjennom furutrærne.

Et sted langt unna startet en gressklipper.

Livet gikk videre, likegyldig.

Men inni meg begynte noe å våkne.

Ikke raseri.

Ikke hevnlyst.

Noe skarpere.

Klarhet.

ENHET 108

Westridge Storage lå i utkanten av byen, der veiene ble bredere og bygningene lavere. Det var et slikt sted man ikke la merke til med