historier på, Eli. Det vet du.
Jeg svelget tungt.
Så traff de neste linjene meg som et slag, fordi de var så enkle og direkte.
Jeg kom aldri for å besøke deg, og jeg vet at den smerten kommer til å ligge som en stein i brystet ditt. Jeg trenger at du hører dette: Det var ikke fordi jeg sluttet å elske deg.
Jeg var redd. Jeg skammet meg. Og jeg ble overvåket i mitt eget hus.
Overvåket.
Det prikket i huden min.
Brevet fortsatte, og for hver setning trådte