En fars stillhet …

i jakkelommen og dro frem en liten konvolutt av gråpapir. Kantene var slitte, som om den hadde blitt håndtert for mange ganger.

Han rakte den mot meg.

«Han ba meg gi deg denne,» sa Harold. «Hvis du noen gang kom og spurte.»

Hendene mine ble numne.

«Hvordan kunne han…»

Harolds blikk vek ikke. «Han planla det.»

Jeg tok imot konvolutten som om den kunne brenne fingrene mine.

Den var tyngre enn papir burde være.

Jeg kjente noe hardt inni.

En nøkkel.

Jeg åpnet klaffen med skjelvende hender. Et brettet brev