En fars stillhet …

verket, til tankene mine sluttet å prøve å få setningen «faren din ble begravd for et år siden» til å høres mindre endelig ut.

Til slutt havnet jeg på det eneste stedet som ga mening.

Kirkegården.

GRAVEN SOM IKKE VAR DER

Kirkegården lå bak en rekke høye furutrær, slike som alltid ser alvorlige ut, som om de var plantet av mennesker som trodde på varighet. En smijernsport knirket da jeg dyttet den opp.

Jeg hadde ingen blomster.

Jeg hadde ingen plan.

Jeg trengte bare et merke. En stein. Bevis.

Jeg